Guro Solberg

Forrige uke ble vi invitert i bryllupet til datteren til henne som eier huset vi bor i. Her i Vietnam varer bryllup i tre dager, der de inviterer forskjellige folk de forskjellige dagene. Vi ble invitert den dagen med «familie, slektninger og venner», noe som var veldig hyggelig.

Det søte brudeparet

Med litt kort varsel ble det hektisk kjole-shopping for mange kvelden før eller tidlig onsdag morgen før bryllupet. Vi hadde ikke peiling på hva som ventet oss eller hva slags kleskode som var vanlig, så vi måtte bare prøve oss litt frem. Og heldigvis traff vi ganske bra.

Vi skulle møtes utenfor huset våres kl 11, og derifra gå til bryllupet (jeg ble kjørt på scooter pga foten). Den delen av bryllupet vi var invitert til viste seg å være en slags bryllupsmiddag med karaoke. Og så sporty som vi er, stilte alle vi fra huset opp og sang «Alle fugler små de er» og fortalte publikum at dette var en tradisjonell norsk sang som skulle bringe hell og lykke (noen som jo nesten er helt sant). Om gjeste likte det eller ikke er det vanskelig å si noe på, men de lo i alle fall godt.

Dette er da oss på scenen sammen med toastmasteren

En søt vietnamesisk dame som plutselig satt seg ned ved vårt bord. Hun gjorde ikke noe, ble bare sittende og smile et par minutter før hun gikk videre :)

Denne søte jenta er datteren til henne som eier huset vi bor i. Hun kommer gjerne tittende inn på rommet en gang om dagen for å si hei (og mest for å låne en iPad eller pc til å spille på).

Og hva er vel et en ekte Vietnamesisk feiring uten en rett som inneholder en hel kylling, inkludert hode?

I dag er det en uke siden jeg fikk på gipsen, noe som betyr at det bare er 3 uker igjen med gips, hvis alt går som legen sa. Gleder meg!

– Guro