Guro Solberg

Den siste uken har vi tilbrakt på øy-paradiset Caye Caulker utenfor Belize. Det har vært helt fantastisk! Dagenen har vi brukt til å sole oss på The Split, ligge i hengekøyer å lest bøker, spist masse god mat, badet i det krystallblå havet og vært på snorkletur. Snorkleturen var skikkelig spennende – vi så mange forskjellige fisker og dyr: skilpadder, barracuda, sting-rays, eagle-rays, blekksprut, og ikke minst HAI (nurse shark)! Vi dro på en 5timers snorkletur der vi stoppet fire forskjellige plasser. Det ene stedet het «Shark Ray Alley», der guiden vår lokket på haiene med mat, slik at de kom bort til båten vår. Så sa han «now jump in and see the sharks before they go away». Og med det hoppet jeg uti, litt redd og bekymret for hvordan dette kunne ende. Men med en gang jeg kom ned i havet og fikk sett under vann, ble frykten erstattet av fascinasjon. Var så kult å svømme helt tett innpå haiene i vannet, og faktisk føle seg ganske trygg!

Haiene sett fra overflaten fra båten, før vi hoppet uti vannet…

Caye Caulker er en ganske liten øy, så en av dagene her leide vi sykler og syklet rundt hele øyen på jakt etter små perler langs kysten. På slutten av dagen endte vi likevel opp ved det stedet vi startet og konkluderte med at det var det beste stedet å bade og sole seg!

Ina (studerte med oss i Vietnam og reist rundt i Sentral Amerika nå mens vi har studert i Nicaragua) har GoPro-kamera, noe vi tok nytte av i dag. Man kan stille kameraet inn på å ta to bilder hvert sekund – så i løpet av dagen klarte vi å ta nesten 1000 bilder.. haha

I morgen drar vi videre med nattbuss, så 17.mai blir feiret i Mexico! Sine hadde med seg mange små flagg fra Norge, så skal nok se om vi får til et lite 17.mai-tog vi også!
Ha en fin helg og en fin 17.mai alle sammen!

Hadde vi vist hva Guatemala hadde å by på, så ville vi nok ha planlagt lenger tid i dette vakre landet. Vi tilbrakte to dager ved Lake Atitlán, på et idyllisk hostell der vi hver morgen våknet opp til fuglekvitter og bølgeskvulp. Lake Atitlán er en innsjø som ligger 1500 meter over havet, omringet av et par vulkaner og fjell. Hostellet vi bodde på var ikke i noen av landsbyene langs innsjøen, så det var helt stille der, bortsett fra båt-taxiene som putret forbi. Var virkelig et lite paradis.
For å få litt action inn i denne idylliske tilværelsen dro vi på zip-lining i naturreservater i nærheten av Panajachel. Her hadde de to liner som var på over 800 meter + mange litt mindre. Var en super opplevelse å suse bortover den lange linen, høyt over bakken med innsjøen, vulkaner, små landsbyer, båter og fantastisk natur rundt oss!

Etter dette tok vi nattbussen til Flores – noe som ikke var så gøy.. De har virkelig ikke skjønt at det går an å ha AC uten å sette den på «frys». Ettersom jeg ikke hadde tatt på meg tre lag med klær, satt jeg hele natten og frøs og ikke fikk sove. Tips: ta på alt du kan av klær hvis du tar buss med AC! Men til slutt kom vi frem til rolige Flores. Siden vi ikke hadde så lang tid her, dro vi allerede samme dag på tur til Maya ruinene ved Tikal. Det vi trodde skulle bli en turist-felle, endte opp med å være en vandring gjennom jungelen, minst mulig bruk av de store veiene turister vanligvis bruker (noe som gjorde at vi flere ganger så tarantellaer) og bestigning av opptil flere Maya pyramider. Det hele toppet seg med solnedgang fra den største pyramiden, der vi tilogmed gikk forbi «adgang forbud»-skiltet (på guiden vår sin ordre) så hele gruppen virkelig kunne nyte utsikten fra toppen. Var skikkelig magisk. Tikal er blitt brukt både under filming av Indiana Jones og Star Wars – noe guiden vår virket veldig stolt av.

Etter en natt i Flores, satt vi igjen på en buss, denne gangen mot Belize og øya Caye Caulker! Denne øyen er et lite karibisk paradis, med rolig stemning og krystallblått hav! I dag skal vi ut på snorkle-tur, og forhåpentligvis se masse kule fisker og havdyr – TO BE CONTINUED …..

Forrige uke var fylt med opplevelser, nye land og eksamen! På tirsdag tok vi bussen til Tegucigalpa, Honduras. Tegucigalpa ligger ca tusen meter over havet, og ligger spredt utover flere små daler og berg. Når nye mennesker kommer til byen, drar de bare til utkanten av byen og bygger hus der. På den måten vokser bare byen oppover alle bergene som omkranser den. En veldig stilig by som ikke lignet på noe jeg hadde sett før!
Vi hadde bare en og en halv dag i denne byen, og mye gikk med til å sitte å skrive eksamen. Men vi måtte jo også ha en pause og sjekke ut byen vi var i, så vi dro opp til en utkikkspunkt på toppen av en av fjellene rundt byen etter anbefaling fra der vi spiste lunsj. Der var det både skole, dyrehage, en stor Jesus-statue og veldig fin park. Da vi senere skulle lete etter et sted å sitte å skrive, stoppet en søt gammel dame opp og lurte på om vi lette etter noe (da vi nok sto litt spørrende og kikket rundt oss). Hun eide tilfeldigvis en kafé, og var så snill at hun kjøre oss dit så vi kunne sitte der. I tillegg så kjørte også sønnen hennes oss hjem på kvelden da det stengte, fordi de ikke ville at vi skulle gå ut i gaten etter at det ble mørkt. Honduras, og Tegicugalpa, har et veldig dårlig rykte på seg, men vi fikk et veldig godt inntrykk av både byen og menneskene her, og følte aldri at vi kom opp i noen situasjoner som føltes ubehagelige ut!

Etter Tegucigalpa tok vi bussen videre til San Salvador, El Salvador. Også her ble vi i en og en halv dag med litt utforskning og mye eksamen. For å komme oss litt ut av byen dro vi også her opp på et utsiktspunkt, Puerta del Diablo. Historien bak dette stedet er at fjellet en gang var samlet i én topp, men da djevelen ble kastet ut fra himmelen, landet han på fjellet, og fallet gjorde at toppen delte seg i to. Var utrolig fin utsikt fra toppen! Vi ble spurt om å ta bilde med en amerikansk dame, slik at hun kunne vise mannen sin at det var trygt å være der (siden vi som turister var der). Vi følte det var trygt der – i tillegg til at det var fire bevæpnede politifolk.



Denne søte mannen på markedet i San Salvador synes denne sausen var så god at han ville gi den til oss slik at vi kunne smake på den! Menneskene i El Salvador er virkelig hyggelige mennesker, og vi ble ofte møtt med smil og «buenos dias»

Etter El Salvador dro vi videre til Guatemala, denne gangen kom vi oss litt lenger enn hovedstaden, nemlig til den koselig liten by utenfor Guatemala City: Antigua. Antigua var som en enda koseligere, søtere og mer turistifisert versjon av Leon – så vi følte oss hjemme med en gang :) Samtidig som oss i Antigua var også noen andre vi hadde studert med i León, det var koselig å møte noen av våre folk igjen. Sentrum av Antigua består for det meste av bakerier, kafeer, iskrembutikker, restauranter og Sentral-Amerikas beste streetfood (og en sjokolademuseum med smaksprøver) – så vi sultet ikke de dagene vi var her :)

Nå har vi forflyttet oss til Lake Atitlán – en stor innsjø 1500 meter over havet. Her havnet vi på verdens mest idylliske hostel. V bor i en trehytte der vi om morgenen blir vekket av fuglekvitter, bølgeskvulp og båt-taxier som putrer forbi. Kunne blitt her en måned hvis vi hadde hatt tid (og råd)! Dette innegget begynner å bli ganske langt, så legger heller opp et nytt innlegg om Lake Atitlán når vi drar herfra.

Håper alle har det bra – gleder med til å se dere igjen om ikke så lenge :D

Etter 12 uker i Nicaragua skal vi i morgen da buss til Honduras. Her skal vi ha en dag ‘pause’, før vi drar videre til El Salvador. Også her skal vi bare ha en dag ‘pause’ før vi drar videre til Guatemala. Her skal vi være i omtrent én uke, før vi har ca. 10 dager i Belize og Mexico. Vi gleder oss veldig til å se flere land og nye steder!

Eksamen går sakte fremover, håper å få skrevet en del de neste dagene, så jeg slipper det når vi kommer til Guatemala og Belize. Skal levere 15.mai, så har foreløbig ikke dårlig tid, men ville vært deilig å blitt ferdig med den.

Onsdag forrige uke gikk vi opp den aktive vulkanen, Telica. Det var en veldig fin tur opp, der vi på toppen fikk se solnedgangen fra en fin (men tåkete) utsikt. Da det ble mørkt kunne vi også se magma nede i vulkankrateret, noe som faktisk er litt kult. Svovellukten ved vulkankrateret gjorde at vi ikke ble så lenge, og ganske fort begynte vi på på turen ned fra vulkanen med gåstaver og lommelykter.!

Last day at the beach (in Nicaragua at least).

I dag har vi besøkt fadderbarnet til Sine og hennes familie i Juigalpa her i Nicaragua. Var gjennom Plan, og de ordnet hele dagen og transport til Managua etter besøket. Var veldig gøy å få være med på, og veldig spennende å se arbeidet som blir gjort her i Nicaragua.

Kl. 4:15 i morgen tidlig drar vi til bussstasjonen, hvor vi 5:30 skal sette ut på turen mot Tegucigalpa, Honduras! Med dette sier vi «hadebra» til Nicaragua og «hei» til nye eventyr i nye land :) Håper alt går bra med alle hjemme, og gleder meg til å se dere igjen om ikke så lenge!

Hei – her kommer et litt langt innlegg med ganske mange bilder, siden det er så lenge siden jeg har oppdatert sist. Alle bildene er fra livet i Leon etter feltarbeidet.

Da er faktisk 10 (snart 11) uker i Nicaragua over! Har hatt det helt fantastisk her og tiden har bare sust avsted, skjønner ikke helt at dette Nicaraguanske eventyret snart er over. Nå er vi ferdig med alle forelesninger og seminarer, og har nå bare en feltrapport igjen. Vi har 5 uker på å skrive denne rapporten, men håper å være mest mulig ferdig før jeg skal begynne å reise litt her i Sentral-Amerika. Jeg og min roomie, Sine, skal reise sammen oppover fra Nicaragua og til Mexico, gjennom Honduras, El Salvador, Guatemala og Belize. Tror det blir utrolig spennende, og jeg gleder meg veldig til dette, samtidig som jeg ikke vil dra fra Leon og alle de herlige menneskene som jeg har tilbragt de siste 10 ukene sammen med.. Under ligger bilde av alle studentene på Utviklingsstudier her i Nicaragua – en gjeng med virkelig bra mennesker!

Jeg og mine to romkamerater dro på ridetur langs stranden her i Leon, Las Peñitas. 

Utsikten fra hostellet vi har bodd på her i Leon de siste fire ukene. Her bor nesten alle studentene fra Utviklingsstudier + fem studenter fra Spansk, noe som er utrolig koselig :) Kommer til å savne å bo sammen med så mange mennesker i et hus! 

Innimellom trenger man en ekstra god lunsj med brød, ost og kjøttpålegg!

Gateselger utenfor katedralen i Leon

På taket av katedralen – hele taket er malt hvit. Herifra er det mulig å se utover hele Leon på alle vulkanene som omringer byen. Nicaragua er virkelig er vakkert land!

Nedenfor kommer noen bilder fra noen dager her på stranden i Leon, Las Peñitas. Stranden her er så fin, selv om bølgene noen ganger kan være litt store og vi ikke får badet så mye hehe. Men late dager på stranden med sol, sand, bølger og fine folk er topp. Og nå

Da var faktisk tre uker med feltarbeid over. Har vært veldig spennende og føler vi har fått et godt innblikk i utviklingen av Estelí, og hvordan tobakk- og sigarindustrien har påvirket denne utviklingen. 1/4 av befolkningen i Estelí jobber i denne næringen, så den har stor betydning for byen ved at den har skapt så mange arbeidsplasser. Derimot er ingen av eierene av sigar-fabrikkene fra Nicaragua, så det betyr at den største profitten fra industrien går rett ut av landet. Det var veldig spennende å prøve å finne ut hvordan alt mulig sånne ting henger sammen, og i tillegg se på aspekter som helsen til arbeiderne, miljø og vannmangel i byen på grunn av vanning av tobakken.

Familien vi bodde hos var veldig hyggelige, synd vi ikke fikk pratet så mye med de, da de bare snakket spansk. De laget utrolig god mat, og da de fikk vite at vi likte hvitløksbrødet de lagde, fikk vi det hver dag den siste uken!

Søppelfyllingen utenfor Estelí. Her bodde og jobbet det rundt 50 mennesker, innkludert en del barn. Ganske tøft å se hvordan noen mennesker bor.

Estelí er veldig kjent for alle veggmaleriene på de mange murveggene rundt i byen

Vi besøkte et naturreservat utenfor Estelí; La Garnacha. De drev med økologisk jordbruk og  

Gjennom vårt fokus på tobakk- og sigarindustrien dro vi til en tobakk-plantasje for å snakke med noen arbeidere som jobbet der.

Selv om feltarbeidet var veldig gøy, er det også deilig å være hjemme i Leon igjen. Skal bli veldig deilig å dra til stranden og nyte solen litt i morgen. Estelí ligger mye høyere opp i fjellene, så der har vi ligget og fryst på nettene! Varmen i Leon var etterlengtet og skal nå virkelig nytes :)

De tre første ukene i Leon har gått veldig fort. Her kommet noen bilder for å vise litt av det vi har drevet med den siste tiden (i tillegg til studiene da, får jo litt tid til det også). Har hatt tre veldig fine uker i Leon, og det skjer veldig mye hele tiden, noe som er veldig gøy. Bading og sol, salsa, spansk, fotball, vulkanturer og mye mer! En liten ting som ikke var så veldig gøy, var at kortet mitt ble stjålet og tappet for penger.. ikke helt som planlagt akkurat. Men nå er skjemaer sendt og politirapporter skrevet, så da er det bare å vente på svar fra banken, og prøve å ikke tenke så mye på det. Men utenom akkurat det, så har Leon og Nicaragua vært helt fantastisk sålangt!

På søndagen dro vi fra Leon og mot en litt mindre by lenger oppe i fjellene: Estelí. Estelí er den tredje største byen i Nicaragua. Her skal jeg og tre andre bo i 3 uker for å drive med feltarbeid under temaet «poverty, rural development and community action». Estelí har utviklet seg fra å være en liten landsby, til å bli den tredje største byen i Nicaragua i løpet av de siste 50 årene. Tobakk og cigar-industrien er veldig stor i Estelí, og vi synes det hadde vært interessant å se på hvordan denne industrien har påvirket utviklingen av byen. Vi er foreløbig bare i startfasen, og bruker nå tiden på å observere og få et inntrykk av hvordan byen fungerer, hva som er viktig for innbyggerne her osv.

Vi bor hjemme hos en lokal familie i Estelí. De er veldig koselig og lager kjempegod mat! Har vært her i snart 3 dager, og bare fått forskjellige typer mat til alle måltidene (og alt har vært veldig godt). Oversetteren vår er også veldig flink, og har mange ideer på hvem vi kan besøke og hvor vi kan dra for å få den informasjonen vi vil.

Har ikke tatt så mange bilder her i Estelí enda, men under kommer noen bilder på der vi bor, noen bilder fra revolusjonsmuseet, og fra en cigar-fabrikk som vi besøkte i dag.

Tror de neste ukene kommer til å bli veldig spennende. I morgen skal vi besøke et prosjekt som jobber med barn og skolegang for noen av de fattigste barna i byen. Vi skal få se hvordan de jobber og hva slags prosjekter de driver med, så det veldig veldig interessant å se.

Adios

Tiden har gått så utrolig fort, men nå har jeg faktisk vært i Nicaragua i litt over 1 uke! Har vært veldig spennende sålangt, og jeg har allerede rukket å bli veldig glad i denne byen. Det finnes så mange koselig og fine steder i byen, og det er på en måte en veldig ‘rolig’ stemning her, samtidig som byen er full av liv.

Under kommer noen bilder fra slutten av forrige uke. De første bildene er fra studiet-senteret som ligger ved stranden, sånn omtrent 20 minutter med buss vekk fra byen.

Kvinner som danser utenfor en del av universitetet i León

Siden det er så langt til stranden er det veldig kjekt at det er flere bassenger inne i byen :)

På søndag var alle studentene her nede, både fra utviklingsstudier, flerkulturell pedagogikk og spansk, på tur til vulkanene ‘Cerro Negro’.  Cerro Negro er en av de fire aktive vulkanene i området rundt León. Det var veldig fint å se Nicaragua litt ovenfra, er veldig fint landskap her! På vei opp gikk vi på vanlig måte, altså fulgte en naturlig stigning langs vulkanen. Det som er spesielt med denne vulkanen, er at folk vanligvis pleier å ake ned fra den. Men siden vi er så mange studenter, fantes det ikke nok akebrett i León til alle sammen. Derfor skulle vi istedenfor løpe ned den bratte siden av vulkanen. Var kjempegøy! Er vanskelig å få frem på bildet hvordan det var, eller hvor fort og bratt det var ned skråningen!

Håper dere alle har det veldig bra! Klem fra Nica :)

Hei!

Da prøver jeg med en gang til med å skrive reiseblogg. Gikk ikke så bra forrige gang, da jeg sluttet allerede etter 6 uker. Men nå er det nytt år, nytt semester, nytt land og nye sjanser til å få til en liten reiseblogg.

Fredag 30.januar satte jeg kursen for Nicaragua og mitt andre semester i Utvikligsstudier gjennom Kulturstudier, denne gangen i León i Nicaragua! Var utrolig spent da jeg dro hjemmefra med ryggsekken på ryggen, klar for nye eventyr. På mellomlandingen i Florida møtte jeg på noen jeg hadde studert med i Vietnam, noe som var veldig koselig! Da vi kom frem til Managua, hovedstaden i Nicaragua, var klokken halv 2 på natten, så vi tok en natt på et hotell rett ved flyplassen. Dagen etter ble vi kjørt til León (ca. 2 timer unna Managua), der vi ble plassert på hostellet vi skal bo på nå de første ukene. Rommet var veldig fint, og vi har eget bad. Grunnen til at vi bare skal bo her de første ukene, er at vi skal ha felt-arbeid i den 4,5 og 6 uken here nede. Da skal vi bo hos en familie i en annen by/landsby i Nicaragua. Dette er noe jeg tror blir veldig spennende, og som jeg kan fortelle mer om senere (når jeg vet mer om det selv også, haha). Etter de tre ukene med felt-arbeid, skal alle studentene på Utviklingsstudier 2 flytte inn på samme hostell :) Så kommet til å bo litt forskjellige steder dette semesteret.

Har foreløbig fått et veldig godt inntrykk av Leon, virker å være en veldig koselig og søt by. Er helt annerledes enn i Asia og Vietnam, der alt på en måte er åpent ut i gaten. Her er alt veldig lukket, med gitter foran dørene og vinduene. Sier nok litt om sikkerheten her også. I Vietnam føltes alt så trygt, og man tenkte veldig sjeldent over sikkerhet og sånt, mens her nede må man være litt mer forsiktig. Men så lenge man tar de forehåndsreglene vi blir fortalt, går det nok veldig bra :)

Det er utrolig deilig og varmt her nede. Tror nok temperaturen her er enda høyere enn i Vietnam. Heldigvis er det ikke like høy luftfuktighet her, noe som gjør at varmen ikke føles like trykkende.

Dette var det jeg rakk å skrive for nåå, skal prøve å være litt flinkere med å oppdatere dere denne gangen :)

HEI

Nå er endelig fire uker med en upraktisk gips på foten endelig over! Var en helt utrolig deilig følelse å endelig kunne gå vanlig, bevege foten og slippe krykker mens jeg går rundt. Er rart å tenke på at 2/3 av mitt opphold her nede har vært med gips. Det føles veldig lenge siden at jeg brakk foten, selv om disse fire ukene egentlig har gått utrolig fort. Har virkelig fått føle på hvor lite Vietnam er tilrettelagt for folk som ikke kan komme seg frem helt vanlig. Er virkelig noe helt annet å gå med gips her i Vietnam enn det ville vært i Norge.
Da jeg var inne hos legen var jeg utrolig redd for at han kom til å si at jeg måtte ha på gipsen lenger. Men da han kom inn igjen med en slags elektrisk sag etter å ha sett på røntgenbildene mine kunne jeg puste lettet ut. Endelig!

Forrige uke hadde vi fri på torsdag og fredag, og vi benyttet langhelgen til å dra til Hanoi og Halong Bay. Vi dra avgårde etter skolen på onsdag og ankom hotellet våres rundt kl 7 på kvelden. Selv om vi ikke hadde hatt så mange dager hjemme mellom Hue og Hanoi, var det deilig å komme inn på et fint hotellrom med gode senger, morgenkåper og badekar :)

Neste dag dro vi avgårde med retning Halong Bay etter en helt himmelsk frokost. Halong Bay ligger omtrent 3 timer utenfor Hanoi. Vi hadde på forhånd bestilt cruise gjennom Mr Vinh, manageren her i Vietnam, så vi ble hentet med buss på hotellet og plassert på en båt da vi kom frem. Halong Bay var bare utrolig fint! En utrolig opplevelse å være der og kjøre mellom alle de spesielle fjellformasjonene. Det var litt tåkete den dagen, noe som var litt dumt, men det ble heldigvis bedre utover dagen. Siden jeg da fortsatt hadde gips på beinet kunne jeg ikke padle i kajakk eller dra opp til en hule på den ene øyen. Så jeg ble værende en del i båten, men det var jo egentlig bare deilig. Er jo ikke hver gang man ligger i en båt og slapper av midt i Halong Bay heller :)

Vi overnattet på båten en natt, før vi så dro tilbake til Hanoi. Denne dagen var det 60-årsjubileum siden de ble frigjort fra Frankrike, og vi hadde fått høre at det skulle være masse fyrverkeri over hele byen. Vi dra avgårde til den ene innsjøen der vi visste det skulle være fyrverkeri, og der var det et enormt hav av mennesker som hadde samlet seg for å feire. Vi fikk høre dagen etterpå at det hadde vært mellom 2,5-3 millioner mennesker i gatene den kvelden, noe som er helt sykt å fatte. Vi fikk ikke sett så mye av fyrverkeriene, men var en utrolig morsom opplevelse å stå der midt i folkehavet og høre på hvordan de reagere når det kommer store og fine raketter. Var en helt spesiell stemning.

Siden flyet våres gikk kl 3 på søndagen var lørdagen den eneste hele dagen vi hadde i Hanoi. Først dro jeg og to andre på Ho Chi Minh-museet, før jeg dro til Hoan Kiem Lake. Området rundt Hoan Kiem Lake er veldig fint, her er det parker, blomster, trær og et tempel midt uten på vannet. Så her hoppet jeg rundt alene på krykker til forbipassersendes store forundring. Endte tilslutt og på en kafé der jeg møtte noen andre til lunsj. Hanoi var en utrolig fin by, ikke rart noen kaller den for Asias Paris. Anbefaler virkelig folk å dra dit, men sett av mer enn en dag slik som vi gjorde, det trengs!

Ho Chi Minh

:)